Reisebrev 27.juli 2007.

Nå er Australia et tilbakelagt stadium. Etter så mange måneder der var det faktisk litt vemodig å ta farvell. I Darwin var vi så heldige å få ligge ved ei privat brygge der det var både strøm og vann. Tilgang til eiernes swimmingpool hadde vi også og det syntes vi var deilig. Eierne syntes det var for kaldt å bade nå, men for oss var det topp. Diane og Murrey var det perfekte vertskap for oss. Ikke måte på gjestfrihet. "Sail Indonesia" organiserer et fantastisk Rally og vi har fått hjelp til å ordne alle formaliteter for 2-3 måneder i Indonesia. Det er mange irrganger som vi kunne ha gått oss vill i om det ikke var for "Sail Indonesia" Stort byrokrati og ting tar tid her....tolmodighet er tingen....

Nå er det for oss et helt ukjent kontinent vi kommer til. Det blir spennende seiling. Her har vi aldri vært før og det blir andre kulturer å forholde seg til. Vi visste at vi ville møte mye fattigdom.

Sail Indonesia Rally startet 21. juli, men sammen med en annen norsk båt og et par svenske ventet vi ett døgn før vi startet. Det var meldt en del vind og vi ville vente til det ble roligere. Overseilingen fra Darwin til Kupang i Vest Timor ble det vi kaller drømmeseiling. Et par netter var det lite vind så vi gik for motor. Senere ble det fin spinnakervind og vi var framme onsdag 25. juli på formiddagen. Da hadde vi brukt snaut 60 timer på 500 mil.

Som før nevnt var vi forberedt på andre forhold, og det var en stor overgang fra velstrigla og velregulerte Australia til her i Kupang. Husene er firkantede murblokker med bølgeblikktak. Trafikken er et fargerikt kaos av mopeder (massevis) og fargerike små busser (Bemos) som kjører med åpne dører og tuter på alt og alle med flertonige horn. Det er reine konserten. Trafikksikkerhet og HMS er ikke tilstedeværende her. Folket her er utrolig blide og hjelpsomme. Vi blir skikkelig glodd på så de synes kanskje at de store kvite menneskene er litt rare. Det er lite turister her enda, men det satses for at Timor skal bli litt mere kjent. Deltagelsen i Sail Indonesia var på 107 båter, og med minst to personer i hver båt så ble det en del mennesker som satte sitt preg på livet i land. Mange selgere har strømmet til og ønsker å selge sine håndtverk til nyankomne seilere. Det er særlig håndvevde tepper og løpere/sjerf etc...(Ikat) og treskjæringer som er populære. Ikat blir også brukt som nasjonalkostyme.

Det er lagt opp et ganske omfattende program for oss seilere med turer og middager. I morgen skal vi på en sightseeing oppe i fjellene.

Nytt reisebrev kommer snart.

Hilsen

Marit og Nils Johan