Redningsaksjon i stillehavet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


  S/Y Checkmate - Beneteau First 43.5                                                                   Skipper: Nils Todal , mail: la8oja@winlink.org


2007.05.24

Reisebrev fra Australia (oppsummering) 24.05.07

Det er litt vanskelig å skru tiden tilbake til juletider nå etter å ha vært hjemme et par måneder og nå er i gang med å seile igjen så dette blir et lite resyme av reisa vår i Australia og New Zeland. Vi avsluttet i operan nyttårsaften i det forrige brevet, men vi var i Sydney også i julehelgen.Det er først og fremst 1. juledag som feires her. Vi ville ha vår norske variant. Selv om gatene og butikkene til de grader var julepyntet var det vanskelig å få den store julestemningen. Sommerlige tempraturer og alle går i shorts. Med Knuts lille båndspiller og Sissel Kyrkjebøs julesanger, røde lys og servietter ble det slett ikke så verst hos oss på motellet. Ribbe fikk vi kjøpt på slagterbutikken og den ble like god som hjemme med sprø svord og smak, men surkål og aqavit klarte vi ikke å få ta i. Det smakte utrolig godt alikevel.

Som de trofaste kirkegjenger vi er så ville vi besøke Den Norske sjømannskirke 1. juledag, men da hadde prestene tatt seg fri og kirken var stengt. Vi fikk da oppleve å kjøre flere turer over Sydney harbour bridge for vi klarte å kjøre feil flere ganger. Dyrt ble det også for vi betalte bompenger for å kjøre tunnellen under sjøen, men kjørte feil og kom over brua og måtte betale på nytt. Dette skjedde et par ganger. Ikke så greit å være i det store utland. Noe besøk i kjerka ble det ikke. Sjømannskirken ligger forøvrig i et ganske nobelt strøk i bydelen Manly.

Etter nyttår kjørte vi kystveien ned til Melbourne. For så vidt en fin tur, men mange steder var landskapet endeløst flatt og kjedelig. I Melbourne bodde vi hos vår tidligere utvekslings student, Emily, som vi fortsatt har god kontakt med. Hun snakker fortsatt veldig bra norsk.

Det hadde vært veldig lite nedbør i Australi og det var vannrestriksjoner over alt, så hagene var rene ørknener. Vi kjørte forøvrig gjennom områder med bushfire og røyken var ganske tett. Noen dager var Melbourne helt røyklagt når vinden stod slik.

Etter et ukes hyggelig opphold hos Emily og hennes familie, reiste vi med fly til Tasmania hvor vi leide en bobil og fartet rundt med i 10 dager. Det ble en ny opplevelse for oss. Tror ikke vi har vært på campingliv siden vi var ganske unge. Her i Australia er det poppulært og campingplassene er godt tilrettelagt med sanitæranlegg, vaskemaskiner, griller etc. Noen steder var det faktisk gratis å parkere. Måtte bare sørge for å ha med seg vann. I bobilene finnes alt av utstyr. Kjøleskap, gass så vi lagde oss mat selv hele veien. På de organiserte campingplassene fikk vi koblet på støm.

Tasmania er forskjellig fra moderlandet. Det er mye mere fjell og fjorder. Noen steder ikke så ulikt Norge.

Vi startet vår reise sør på øya hvor vi var innom Port Arthur. Det var dit de første straff-fangene fra Irland og England ble fraktet. Mellom 1820 - 1877 kom det rundt 12500 fanger som hadde gjort større eller mindre kriminelle ting. For noe ble det faktisk et hell for de fikk et bedre liv der enn hvor de kom fra. Stedet ble ikke bare et fengselsted. Det ble bygd opp forskjellig industri, utskipingshavn, tømmerdrift og colmining. Det ble bygd kirke og mange fine hus. Nå er området et veldig interessant museum som blir mye besøkt.

Vår ferd fortsatt nordover østkysten hvor det var mange fine sandstrender, men sjøtempraturen innbød ikke til bading. På vår tur tvers over øya mot vest besøkte vi en gård som dyrket lavendel. Jordene var blålilla med lavendelblomster. Flott syn. De laget også lavendeloljen selv og vi fikk en innføring i prosessen. På gårdens lille utsalg kunne vi få kjøpe såper, kremer. oljer og mye annet. Det duftet lavendel over alt.

En annen gård vi besøkte hadde satset på osteproduksjon. Her var det smaksprøver å få og det var mulig å være med å se hvordan prosessen var, men det stod vi over. Har laget ganske mye ost i et tidligere liv som budeie.

Vi avsluttet vår omflakkende tilværels med bobil i Cradle Mountain nasjonalpark og et par dager i urbane Hobart. Det var dette området som minte litt om Norge. Her var det muligheter for korte og lange fjellturer. ( Noe for dametrimmen i Ringebu)?

Her opplevde vi at ville små kenguruer (wallabees) kom helt inntil bilen vår når det begynte å mørkne litt. De var ikke så redde, men vi fikk ikke ta på dem. Da skvatt de unna. Hobart var en moderne by med typiske turistbutikker og gode fiskerestauranter.

Vel tilbake på båten i Scarborough, var sommeren kommet for fullt i Queensland. Det var forferdelig varm og vi var glad for kunne ta en tur til Aukland på NZ til litt mere normale temperaturer. Her besøkte vi Amelia, en annen rotaryutvekslingsstudent og hennes famile, som vi har truffet før. Vi traff også igjen andre seilere som vi har seilt sammen med. Tonga og Fiji ble et skille. Mange dro til NZ og andre til Australia i syklonsesongen.

Når vi først var i NZ hadde vi lyst til å se litt av Sør-Øya som vi hadde hørt skulle være fin. Fly til Nelson helt i nord var et bra utgangspunkt. Riktignok regnet det og det var surt og kaldt. Vi følte nesten at vi var kommet hjem til norsk sommer. Været ble etter hvert riktig fint. Med leid bil kjørte vi vestkysten sørover. Det er en vill og forreven kyststripe. Tasmansjøen står rett på. Noen plasser har det blitt noen fantastiske fjellformasjoner. Det kjente Pancaks Rocks og Blowholes var en opplevelse. Formasjonene ser ut som det er stablet pannekaker,som navnet sier. Når havet slår inn kommer det rene geysirer opp av hull i berget. Flott parkanlegg og stier.

Ellers er det ganske " grissgrendt " sørover der, men noen steder var det små alpelandsbyer hvor turistene ble tilbydd breturer, fjellturer og andre former opplevelser. Sør Øya har mange store isbreer og fjelltopper på over 3000 m.

Mange steder gikk det store flokker med hjort i innhegninger. Det var ubredt oppdrett av hjort på øya og ellers var det sauer, sauer og atter sauer.

Områdene rundt Queenstown er poppulære for turister. Her kan en få være med på det meste. Rafting og bungyjump (strikkhopp) fra Kawarau Bridge for å nevne noe. Vi så mange som tok det store jumpet ut fra brua. Strikka var festet rundt beina. Noen var helt nede i vannet. Etterpå ble de plukket opp av en båt som lå parat. Det fristet ikke oss å prøve dette stuntet. Her finnes det også alpinanlegg. Det var særdeles naturskjønt her. Skulle gjerne vært lengre på NZ, men hjemreise til Norge nærmet seg, noe vi også gledet oss til.

Nå ligger vi Townswille i Queensland og har "bare" ca 14000 nautiske mil ijen til Norge. Vi har tilbakelagt over 17000 n.m. så langt siden vi startet. Nils Johan har nå passert 56000 n.m. i løpet av de 25 år som seiler, Marit noe mindre.

Hilsen

Marit og Nils Johan