Reisebrev\2004.09.09\index.htm

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


  S/Y Checkmate - Beneteau First 43.5                                                                   Skipper: Nils Todal , mail: la8oja@winlink.org


2006.05.03

Reisebrev fra Stillehavet.

Stemningsrapport fra Cockpit ombord i S/Y"Checkmate" 3.mai 2006

Vi har hatt en fantastisk seiling i dag med flott SydØst-passat som skyver "Checkmate" mot Marquesas i 6 knops fart. Dagen startet med god frokost og ikke lenge etter heiste vi spinnakeren(den vesle) og vi kom raskt opp i 7-8 knop på nesten flatt hav; bare laaange dønninger. Vi tar ned spinnakeren om natta, men fortsatt går det 6 knop pluss en kjærkommen medstrøm på jevnt

1-1og1/2 knop. 180 n.mil i døgnet er ikke uvanlig, men vi har det ikke travelt.

I kveld som så mange andre kvelder er det en fantastisk opplevelse å sitte ute i cockpit og meditere med nå nesten halv måne over oss og en stjernehimmel så fantastisk at det ikke lar seg beskrive. Det er 2100 n.mil til Marquesas. Vi har tilbakelagt en trtedjedel. Glinsende bølgetopper fra måneskinnet farer langs skutesiden og det suser som et lydorgel fra båtens bevegelse gjennom sjøen. Den som ikke har opplevd slike øyeblikk kan vanskelig forestille seg stemningen. Havet blir aldri kjedelig. Det kan være røfft, men det er som oftest slik det er i kveld. Morilden flammer i kjølvannet. Ned i le ser vi ei rød landterne fra "Stormsvalen " fra Bergen med Tom og AnneBritt ombord. Opp i lo ser vi ei grønn landterne fra "Necessity" fra Oslo med Jan Fredrik og Eva ombord. Vi seiler sammen på sjette døgnet nå og her et godt sosialt samkvem over VHF-radioen. Utveksler erfaringer, har spanskundervisning og får kjerringråd mot forstoppelser og diarrè etc. etc. Vi er ikke ensomme ute på det enorme Stillehavet. Som sagt; seilerne er som en stor familie. Vi opplever en masse sammen eller hver for oss. Vi møter igjen båter fra mange forskjellige nasjoner etter å vært fra hverandre i uker , kanskje måneder, men vi møtes igjen og det er alltid hyggelig og vi har mye å prate om. Dette fantelivet er ganske interessant og sosialt. Kontakten med lokalbefolkningen hvor vi har ferdes har udelt vært bare positivt bortsett fra da jeg ble robbet på flyplassen i Caracas.

Lommetyvene kom seg avgårde med over 500 US$ og noen Euro. Pengene kom sikkert godt med dit de kom for fattigdommen i Venezuela er enorm.

Man kan gjøre seg mange refleksjoner når man sitter ute på Stillehavet i en liten båt og vet at man er overlatt til seg selv, men trafikkulykker er skjeldne i disse farvann. Å være hvor til rett tid er det viktigste særlig der syklonene herjer. Heldigvis er de ganske forutsigbare og man tar hensyn til disse naturfenomen ved å unngå de områder og tidsperioder de lar sin vrede gå ut over land og eiendommer. Vi drar til New Zealand når syklonene truer Stillehavet.

I kveld er det utrolig "godt å seile" som Erik Bye synger i sin vise, I Skumringstimen.

Hilsen

Marit og Nils Johan