Reisebrev\2004.09.09\index.htm

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


  S/Y Checkmate - Beneteau First 43.5                                                                   Skipper: Nils Todal , mail: la8oja@winlink.org


2006.02.12

Reisebrev fra "Checkmate" på San Blas, 12.02.2006

Hei alle sammen!

Vi er nå på øygruppa Corti i San Blas og vi hadde en fantastisk fest sammen med de lokale Kuna-indianerne på øya Sugtuti i går kveld. Det var en spesiel feiring av en slags revolusjon eller uavhengighetskamp mot Panamà noe som førte til en form for selvstyre fra 1938. Siden har Kuna-indianerne hatt nærmest eget styresett over San Blas. Øverste leder er landets representant og de to neste er lokale ledere.

Vi hadde bestilt middag på en av de små meget enkle lokale restauranter(ville nok ikke blitt godkjent av helsedirektoatet). Vi skulle ha fersk fisk, men de hadde bare kylling så vår utmerkede guide svingte i gang en middag, tunafisk, hjemme i sin egen hytte. Utrolig bra; full middag til 5 US$ med øl til drikke.

Etterpå var det dans på "lokalet" i en såkalt congreso (stor hytte,

kommunestyresalen) hvor vi først måtte hilse på "the Cheef" for hele øygruppen San Blas og senere på to av de lokale sjefer og de to må vel være noe i likhet med ordfører Anders i Ringebu og og Gunnar Tore i Nord-Fron sett i norsk sammenheng. Beruset var dem alle sammen av sterk Rom (75 %); uten sammenligning forøvrig.

Og etterpå ble det dans. Ingen musikk, men to halvfulle karer stod midt i rommet og sang noe som lignet på grynt. Først var noen profesjonelle dansere i gang og etterpå kom vi andre med. Vi var to norske, tre svensker en britisk og en kanadier. Som seg hør og bør blir man med på dansen enten man kan eller ikke.

Jeg (NilsJohan) ble oppbjuden av en utrolig velkledd, voksen, fargerik indianerdame; ikke større enn opp til navlen og som satte i gang i et tempo som kunne ta pusten ut av de fleste OL-delagere. Etterpå måtte vi ha laaaang pause og svetten silte. Marit og Bjørn, en stor bamse, fra Sverige var også i sving med hver sin partner i disse halsbrekkende manøver. De var som digre riser i sammen ligning med de små indianerne. Få er høyere enn 1.45 m.
Det er nærmest ubeskrivelig å oppleve denslags urgammel skikk i år 2006.

Vår kjente fotograf og eventyrer Per Høst bodde i lengere tid blant Kuna-indianerne og har skrevet en bok om befolkningen, tatt masse bilder, fra øygruppen her. Den kan lånes på biblioteket.

I dag har vi vært oppe i ei av de elvene som kommer ut i Golfo de San Blas sammen med vår guide. Fastlandet er dekket av tett regnskog, nærmest ugjennomtrengelig jungel. Vi forventet å få et glimt av aligatorer, men de uteble. Derimot en masse fine blomster og forskjellige fugl og en atmosfære som bare må oppleves. Ubeskrivelig.

Vi drar herfra i morgen ut til Hollandes Cays, de ytterste laguner mot det Caribbiske Hav.

Vi hører gjerne fra dere om hvor mange OL-medaljer vi tar etter hvert !!!!!

Ingen sendinger fra Torino her, nei!

Hilsen

Marit og Nils Johan